Vi satser på sykkel

Sykkelbynettverket i Innlandet arbeider kontinuerlig for å øke bruken av sykkel som fremkomstmiddel. Bedre og mer sammenhengende sykkelveier skal bidra til at flere tar sykkelen fatt. 

Sykkel er et bærekraftig og effektivt transportmiddel som i tillegg er bra for folkehelsen, fastslår Stig Floberghagen, som er mobilitetsrådgiver i Innlandet fylkeskommune og koordinator for Sykkelbynettverket. 
    – I nettverket arbeider vi for å legge til rette for mer bruk av sykkel i form av utvikling av hovedveinettet for sykkel, men vi arbeider også med informasjonstiltak og andre tiltak for å fremme bruken av sykkel, sier han. 

Økonomien er viktig
Nettverket består av kommunene Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Elverum og Kongsvinger, samt Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune. Kommunene bruker nettverket til å utveksle erfaringer og ideer, og samarbeidet er forpliktende gjennom en gjensidig sykkelbyavtale alle har undertegnet på. 
    – Siden oppstarten i 2020 har vi fått på plass mye, men økonomien setter grenser, sier han.
    I en fylkeskommune med begrenset økonomi etterlyser Floberghagen statlige stimuleringsmidler og tilskuddsordninger.
    – Mange av de tiltakene som har størst effekt, er kostbare, særlig når det gjelder bygging av infrastruktur. Her ville det vært veldig nyttig med en statlig tiltakspakke som støtte i arbeidet, både for fylkeskommunen og enkeltkommunene, sier han. 
    Sykkelinfrastruktur med god standard er en forutsetning for at satsningen på økt sykling ikke skal skje på akkord med nullvisjonen for drepte og hardt skadde i vegtrafikken.

Sykkel sentralt i planleggingen
Økt bruk av sykkel er et mål som deles av kommunene i samarbeidet. Roar Skotvoll er prosjektleder for sykkelby-prosjektet i Lillehammer kommune. Han forteller om stor interesse blant politikerne, som har innarbeidet målet om økt sykkelbruk i Lillehammers kommuneplan. 
    – Kommuneplanen støtter målet om at økt trafikk skal tas med sykkel, kollektiv eller gange. Dette er også tatt inn i gatebruksplanen for Lillehammer sentrum, sier han. 
    – I tillegg er jo vår deltakelse i sykkelbysatsingen et tydelig tegn på at dette er noe vi tar på alvor, legger han til.
    Også Skotvoll peker på svak økonomi som et hinder for gjennomføring av kostnadskrevende tiltak. 
    – For å nå målene (flere som velger å bruke sykkel i byen, at det skal være trygt, enkelt og praktisk å bruke sykkel i byen) kreves langsiktighet og kontinuitet i arbeidet lokalt.  Det tar tid å bygge opp om en kultur for sykling, og det tar tid før en ser virkninger av arbeidet med tilrettelegging, sier Skotvoll. 
    – Sånn jeg ser det, har vi lyktes når det føles praktisk og trygt å ta med barna på sykkeltur i byen. Men når det ikke finnes statlige ordninger for finansiering, må vi slå oss til tåls med at det vil ta lang tid å nå egne og nasjonale mål for sykkelbruk, sier han.

Sykling er topp!
En av de som bruker sykkel til daglig, er sykkelentusiast Eli Rogneby. Til daglig benytter hun sykkel til og fra hjemmet på Lena til jobben som avdelingsleder i videregående skole i Gjøvik, en tur på ca. to mil.
    – Det er kanskje litt langt, men du verden for en god start på dagen! sier Rogneby. 
    – Sykkelturen og dusjingen tar en time, med bil bruker man tretti minutter. Så det er ikke så mye tid ekstra som går med, poengterer hun. 
    – Dessuten har det å sykle så mange fordeler – både helsemessig og det å få tømt hodet før en travel arbeidsdag. Det gir et kick å få opp pulsen, det er sterkt å anbefale, sier hun. 
    – Dessuten er dette området vidunderlig vakkert og veldig fint å sykle i.
    Og Rogneby har klare meninger om hva som må til for å få flere til å ta tohjulingen fatt.
    – Det er helt avgjørende at sykkelveiene er brede nok, og at de er sammenhengende. Trygghet er viktig, og små detaljer, som høye kanter og for eksempel utplasserte konteinere, kan ødelegge flyten og gjøre at det føles utrygt å sykle. Når man vil sykle fort – og det gjør man når man driver transportsykling – er god sikt viktig, og for eksempel innkjøringer til boliger og krappe svinger kan lett bli til hinder, sier hun. 
    – Det er mange strekninger som er gode, men samlet sett gjør sykkelveinettet det vanskelig å være syklist, dessverre. Det trenger å bli rustet opp. 
    I sentrum er det enda viktigere å tilrettelegge, mener hun. 
    – Det kan hende at det vil gjøre det vanskeligere å bruke bilen, men hvis man mener noe med målet om å øke bruken av sykkel, må man stenge veier og skape trygge omgivelser for syklistene. Det vil nok skape frustrasjon, men det må nok til om vi mener alvor, sier hun. 
    Hun mener også at opplæring er viktig. – Jeg har hørt at sykling i bymiljø, gange og kollektivbruk er en del av kjøreopplæringen i Nederland. Det gjør at trafikantene behersker alle roller i trafikken, og det skaper gjensidig forståelse og større trygghet. Det burde være en smal sak å få til her i Norge også – jeg kan godt ta på meg den jobben, smiler hun.